Donald lille

Som liten fikk vi et donald blad levert i posten hver uke, jeg og mine to eldre søstre tok oss gledelig turen bort til postkassa for å se om det var akkurat denne dagen det lå der og venta på oss. Vi i familien Bergersen lever etter uttrykket første mann til mølla får først mat og ettersom jeg var minstemann i flokken hadde jeg kortest dager på skolen og fikk som regel gleden av å rive av plasten først.

Mitt forrige innlegg handlet jo blandt annet om dette med hvordan norsken min ikke er helt på topp, og det trur jeg jeg kan takke Donald for. De bruker ikke dom vanskeligste ordene i Andeby og det er det eneste jeg hadde ork til å lese gjennom barndommen. Som sagt lange tekster er litt *snork* for meg, en 15 siders lang tegneserie derimot passer meg midt i blinken. Likte det så godt at jeg tegna ikke annet, og det gjør jeg i grunn ikke enda.

Satt hos frisøren her en dag og det hadde trolig vært et barn som hadde benyttet seg av stolen før meg for det lå 3 donaldblader plassert på bordet foran meg. Frisøren kom bort og sa " disse vil vel ikke du lese, henter noen andre til deg jeg ". Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare, jeg hadde mer enn gjerne tatt å kost meg med en historie eller to fra Andeby, men ettersom man blir eldre blir det jo til at man smalltalker litt med frisøren så lot være å krangle om å få Donaldbladet tilbake og begynte å lese et jenteblad i stedet, så kunne jeg stoppe opp om jeg fant en bra sak og snakke litt med hun som klippet meg om den.

En annen ting som skjedde da jeg vart eldre var at donaldbladene plutselig forvant fra postkassen, og har siden den gang sjeldent hatt ork til å ta meg turen for å se om jeg har mottat noen telefonregninger, kontoutskrifter eller reklame. Jeg har med andre ord et helt annet forhold til posten nå enn jeg hadde i gode gamle dager. Før hadde jeg oversikt over når den pleide å annkomme og det kriblet litt i magen da jeg gledelig tok meg turen bort for å se om det var akkurat denne dagen bladet kom.

På 60 års jubileumet til donald ringte det en mann og spurte om vi ikke ville begynne å abbonere på det igjen, jeg sa ja i en alder av 17 og leverte telefonen videre til pappa. Han hadde ikke tatt meg seriøst, og trudde at jeg hadde vokst fra sånt nå.

For å ta et sitat fra en film som igjen er et sitat. Snodig setning ? Kommer til saken.. i American History x avsluttes filmen med at en sier " hvorfor prøve å sette ord på ting når noen andre allerede har sagt det bedre ? ". Kunne ikke vært mer enig og avslutter denne teksten med at man ikke er voksen før man innrømmer at man er litt barnslig.