Det er noe som heter å stå opp på feil ben, trur ikke folk flest veit om det er det høyre eller venstre beinet dom setter først ned i bakken om morgenen men det er jo et uttrykk som forteller på en enkel måte at man ikke har en bra dag, og man vet som regel ikke grunnen til det selv engang. Humøret er nede, folk er fæle, skolen er kjedelig og bussen er sein, en sånn dag for meg går altså ut på å finne de minste ting å klage på.
Prøver desperat å få ut litt frustrasjon men ender som regel opp med å få kjeft tilbake. Virkelig det siste man trenger å høre " hvorfor er du så sint?" , "slutt å klag" .. man vil heller at folk skal samtykke om sin frustrasjon eller holde seg unna.
Man bruker jo som regel uttrykket dagen derpå etter en runde på byen, men kan jo også brukes dagen etter en sånn furtedag..
Det er ofte sånn at en fjær blir til ti høns og da er det litt pinlig å våkne dagen etter å angre på at alt det dumme man sa bare for at man var sur, mente sikkert ikke halvparten engang. *rorororo*
Dette er det sikkert mange som kjenner seg igjen i ?
Men hvordan man overvinner furtingen er vel fra person til person ? Noen vil bare stenge seg inne, noen vil skrike til de ikke har mer pust, mens i sound of music hjelper det med en liten trall om " my favourite things". Og det er vel i dette sporet jeg vil følge.. prøve å tenke positivt midt i all elendigheten.
Tok en opprydding på rommet i dag, og det blir stadig flere ting jeg kan legge til side, men så er det fortsatt de jeg ikke helt klarer å gjemme bort. Det er som regel ikke tingene i seg selv som har noe å si, men historiene bak, gjerne fått av nære og kjære og de treffer meg midt i hjerte.
Det siste man har lyst til på en sånn furtedag er vel å rydde rommet ? Men mitt råd er likevel å gjøre det..
Det er vel nokså klisje å si , men trur faktist det ligger noe i det at det er de små gledene som er de største, og da kan det være en fin påminnelse å rydde opp i verdisakene sine når man har en dårlig dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar