fredag 11. september 2009

jeg har kjæreste

Jeg er ikke lenger et individ. Singelsenga må plutselig ha plass til to, og dette har ført til at han har blitt dyttet ut til tider. Jeg er jo glad i hansemann, vi har det bra vi, selv om han er litt fnisete til tider. På noen punkter har vi mye felles, mens på andre er vi veldig ulike, akkurat sånn det skal være.

Jeg har jo ikke oppdatert så mye her i det siste og det er vel for at jeg heller har brukt fritiden min på å bruke Hans som pute enn å sitte og bable om mitt stillestående liv. Men tar jeg meg turen ut og møter mennesker og starter en liten samtale har de fleste samme spørsmål. " Hvordan går det med Hans da?" Dom kan ikke gni inn ordet oss som et par engang, full fokus på hvordan det er med den lille Oslogutten, men jeg sitter igjen på vinger og gjør ikke noe annet enn å ha Norsk. så jeg ser jo forsovet at det er noe mer saftig nytt enn hvordan det går med leksene om dagen. Men folk kan vel heller spørre" "hvordan går det med dere nå som han bor i Oslo?". Det hadde vært lettere for meg å svare på også om enn hvordan Hans har det i Oslo, jeg er bare en viderefører som forteller de ordene jeg husker han har nevnt.

Så er det en ting jeg savner ved å være singel er det det å ha mitt eget lille liv. Det har gått fra "hvordan går det med deg og kjærligheten?" til "Hvordan går det med Hans?"

Jeg liker kjæresten min og vi er vel like tøflete begge to,men vi har jo bare vært sammen i 4 måneder, og det ser ut til at tiden stoppet i det øyeblikket vi gikk offentlig med vårt forhold på facern. Jeg har blitt til et vi. Jeg digger Hans, et lite sjarmtroll som henter litt brus til meg i blant. Vi er sammen, men vi har vel alikevel hvert vårt liv. Oslogutten og meg. Jeg vil ikke gro meg fast.

onsdag 12. august 2009

Ork, brød og mat

Ja, i dag har jeg en sånn dag. Etter over 10 timers søvn hadde jeg ikke sjans til å reise meg opp da klokka ringte. sov litt til, litt til og enda litt til, men jeg fikk meg jo opp til slutt, bare følte det var nødvendig å skrive litt om hvor flink jeg var som tvingte meg opp til slutt. Magen romlet og var klar for mat, et stykke brød til frokost med litt brunost på, det eneste normale pålegget jeg liker å ha på brødskiva. Jeg er kanskje litt kresen, og virkelig ikke noe brødmenneske.
Jeg er heller ikke noe morgenmenneske, men en ting jeg alltid må gjøre før jeg går ut døra er å passe på at det er noe i magen. Dette med å børste håret, sminke seg og i all hovedsak se normal ut er litt nedprioritert hos meg, da tar jeg meg heller litt tid til å lage litt eggerøre, for varm mat derimot er noe magen min er fryktelig glad i . Middag fra morgen til kveld< 3

Mitt neste måltid denne dagen var et karbonadesmørbrød, så litt snitter, mer snitter og litt annerledes snitter. På hjemturen hadde ikke kroppen min det helt bra, jeg visste ikke om jeg var sulten eller måtte spy, men som alt annet hadde dette en logisk forklaring, for alle dere som har tatt turen gjennom setskogen for å komme til oslo veit at det ikke finnes noe annet enn svinger bortover, bare det gjør meg litt kvalm. Det at magen ikek hadde fått i seg noe annet enn snitter i dag gjorde det ikke noe bedre. Det var bare en ting som kunne gjøre dagen min bedre, nemlig vaaarm mat, det var de som sto i hodet på meg, gledet meg så veldig til en ordentlig middag. Matlaging var derimot noe min mor ikke trengte å beskymre seg over i dag, hun var nemlig så heldig at hun hadde fått med seg masse snitter hjem. Magen vrengte seg og jeg tenkte at nå var det like før, nå spyr jeg på ordentlig. Men hittil shar jeg klart meg for kokken Krista skeia ut fra resten av familien og lagde seg en biff, nå ble magen litt glad igjen.

Solen skinner og jeg burde vel vært ute for å nyte det fine været, men her ligger jeg, i senga og gjør absolutt ingenting. Det kan jo ha noe med at jeg har funnet ut at jeg har feber og litt sånn. Feberen kan jo også være en forklaring på formen min i dag, noe annet kroppen min ikke tåler er at skolen nærmer seg og det gjør meg litt ekstra kvalm. De siste dagene har jeg derfor tenkt til å tilbringe akkurat her, nyte hvert eneste minutt med latskap. Det får jeg jo lov til også nnår kroppen ikke er i form, men det kunne vært verre, for når jeg er syk pleier jeg å klage meg til litt god varm mat^^,

onsdag 3. juni 2009

Sommer


Jeg merker det nå, sommeren står for tur. Siste innspurt på skolen og lærerne vet ikke hva mer de skal finne på til oss nå som karakterene er satt. Solen skinner og klærne raser av, plagg for plagg og blottingen blir erstattet med en gyllen brunfarge. Jeg elsker å hoppe i shortsen en varm sommer dag og tar meg ikke ork til å fikse meg. Hele kroppen inkludert ansiktet treffer snart vann og solbrillene får dekke over den tiden jeg befinner meg på land.

Herlig sommertid med late dager på stranden, det hadde vært noe det. Men dette er noe jeg sjelden har noe av, jobb, jobb og mer jobb. Det koster å leve, og jeg rekker så vidt å se brunfargen møte huden min før jeg befinner meg på arbeidsplassen. Det er jo bra å ha penger å sånn, men hva skjer med at vi unge ikke har ferie ? Når vi først har fri blir ukene satt bort til slit, og på fridagene klarer man ikke nyte dagene ordentlig, man vet man skal på jobb dagen etter og kroppen klarer ikke helt å slappe av. Det er hvertfall sånn jeg føler det.

Så min ferie den er egentlig nå, akkurat nå, nå som skoleslitet er ferdig og arbeidslistene ikke har begynt ennå. Nå liker jeg meg, foruten om at jeg fortsatt må på skolen klokken 9 om morgenen, vannet er noen grader for kaldt og man merker at halsen ikke har det helt bra når man går rundt barfott.

Jeg vil ha sommer og late dager, is, mer is, mer vann, mest sol, og litt jordbær også. Vis man ikke skal freake helt ut med litt vannmelon: ) På kvelden ser man det ryker i grillen og biffen ligger godt marinert å venter på meg, jeg har fortsatt en lidenskap for mat, for kjøtt, jeg er sulten om sommeren.

En ting jeg ikke liker om sommeren derimot er folk, det er så varmt at man må kle av seg, og som sagt liker jeg å springe rundt i shorts, men bikini er ikke helt greia. Jeg elsker jo å bade, bli brun, men jeg har ikke noe behov for å vise meg for andre. Ikke se andre engang, ser folk kommer tuslene på stranden og tenker sånn vil jeg se ut. Trene selv har man da sjelden tid til, det er nemlig noe som heter prioriteringer nå som det går så mye bra på tv.

Men nå er det vel nesten sommer og jeg får gjøre det beste ut av det, min sommer, min sol, masse is, bade og sole < 3 Jeg vil bli brun, jeg vil bade, være lat, men jeg vil for all del ikke vise hvor lat jeg faktisk er til andre. Så om sommeren jobber jeg som sagt veldig, veldig masse.

søndag 24. mai 2009

piiip

Jeg har ikke mista stemmen sia 3. klasse, så denne fredagen følte nok kroppen min at det var på tide. Først var den veldig ustabil, men det stoppet ikke skravla mi, jeg syns nemlig det nesten var litt gøy å glede mennesker med det, en sikker vinner, Krista er morsom.

Det var mange mennesker ute den dagen, og vis ikke det var nok med å høre alle lydene de lagde spilte de jo musikk også. Det hadde regnet denne dagen og festen foregikk delvis ute så det var svært få som tok av seg jakken, jeg derimot var varm hele tiden, litt for varm.

Jeg har nok en tendens til å prate litt for mye, og selv om stemmen var litt vanglete skulle ikke det stoppe meg, men i dette tilfellet måtte jeg jo ikke snakke så mye som jeg måtte skrike. Ved et tidspunkt sa stemmen bare piiiip. Og jeg kjente det dunke i halsen, å dra ut denne dagen var et dumt valg av en nokså ung frøken.

Bare for å gjøre det klart tvingte jeg ikke ned noe alkohol ned den vanglete halsen, så hele kvelden var en observasjon, men jeg sørget da i alle fall for at jeg ikke gikk glipp av noe denne fredagskvelden. Resten av helgen derimot har jeg lagt meg under pleddet og snakket minst mulig. Til uka er det muntlig eksamen, og jeg smiler fint lite.

Ellers er jeg glad til tider : D

tirsdag 14. april 2009

18 !


Kan vel ikke finne på å fylle 18 uten å skrive et lite innlegg om det ?
Hvem venter vel ikke på denne dagen liksom?: )
Jeg har hvertfall venta i 17 år og 363 dager, og sikkert sliti meg gjennom et par skuddårsdager også.
Så nå er det jammen meg på tide at dagen nærmer seg.

Helt siden jeg var liten har jeg elska bursdag, flagg, ballonger og masse klemmer bare til meg,min dag ! Vis jeg ser bort i fra sånne som victoria beckham som har trøkt seg til å dele dagen med meg.
Den ene dagen i året folk ikke kan finne på å være frekk, men bare gir deg varme ord og en kake vis dom er ekstra snille.

18, vil vel si at man har blitt voksen, stand til å kjøre bil, komme inn på utesteder og kjøpe så mange øl man måtte ønske uten at vaktene er for redde at man skal være på fjortisfylla. Og det kan jeg tryggt si at jeg har vokst fra meg allerede, kan ikke huske sist jeg sovna på do eller børna meg på en burger. Det er kanskje denne dagen jeg trenger at skal komme for å få meg til å stå stabilt på beina i ny og ned.

Så var det detta førerkortet da, mulighet til å komme meg fra a til b uten å risikere å tryne på sykkel eller ta litt for skarpe svinger med scootern. Nei, den dagen jeg kan sette meg selvstendig bak rattet gleder jeg meg jammen fælt til: D

18! 18!18! jeg prøver å få det inn i hodet, men det virker så fjernt at jeg ikke har skjønt hva det går ut på ennå. Folk har sagt at det er oppskrytt, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal ha så store problemer med å skjønne det. Men skal prøve å innse det i tidet og nyte dagen. For nå har jammen minste frøken Bergersen plutselig blitt stor!

torsdag 9. april 2009

Folk

Jeg orker ikke mer av folk, ser dom storme inn og får aldri fred til litt ispising eller et minutt eller to med hodet nede i avisen. Dette er hva jobben min har gått ut på, sett folk komme å gå, veiledet dem gjennom menyen, trasket ut med maten mens den ennå er varm og jammen tatt å rydda opp etter dem har grafsa i seg maten også. Småbarnsmødre er jo spesielt glad i å slippe unna litt matlaging og drar med seg det lille kreket til meg, dom søler og driver, men moren tar alle utnyttelser av turen og bare går fra bordet full av klin, de er spesielt gøy å gå å rydde.

Takknemlighet, hvor ble den av ?
Med et påklistret smil og service for hver enkelt kunde hører jeg aldri noen som er svært takknemlige for jobben jeg gjør, "hent det", "det var da fryktelig få poteter" , "maten er ikke varm". Men det er da ikke jeg som har lagd maten, alikevel er det jeg som sitter igjen med sjefta, men dette skjer jo ikke sånn altfor ofte. De fleste er begeistra for maten " hils kokken og si at det var nydelig mat". Jeg er bare den lille slaven som får maten fra a til b, og nå må jeg jammen ta meg enda en tur for å skryte av smaken. Mitt smil og arbeidsinnsats får man svært sjelden noe igjen for.

Du sitter vel der og tenker, hvorfor klage? en servitør får da masser av tips. Det kan du tro om igjen, vi tar betalt før maten kommer frem, og ingen gir vel ekstra penger da de ikke vet hvordan maten smaker? Etter 2 år har jeg fått nok og har nå 2 små dager igjen, dette er morgensvakter og jeg smiler litt ekstra : )De fleste liker vel morgensvakter for at de får mest ut av dagen. Min store lidenskap er derimot å sove og man skulle tro jeg hadde likt kveldsvaktene best, så jeg kan ligge å late meg litt ekstra en lørdagsmorgen.

Grunnen til at jeg er en liten morgenfugl i helgen er derimot at det finns mange der ute som er like late som meg, liker å kose seg litt ekstra under dyna før dom drar seg bortover mot sverige. Det er minutter mellom hver gang jeg ser folk komme inn døren. Jeg kan til å med ta meg tid til å høre hvem sang de spiller på radioen uten at folk konstant skal drive å mase på meg.

Så jeg kommer vel til å få litt ekstra med fritid framover, så vis du har en helg å slå i hjel kontakt meg, men da bør du være takknemlig for mitt selskap ! : )

mandag 23. mars 2009

jeg har sagt det før, men må si det igjen, jeg får aldri nok søvn !
Jeg kan sove hvor som helst, når som helt og for ikke å snakke om hvor lenge som helst.
Jeg forsov meg i dag, men da jeg først hadde fått meg opp var jeg nokså opplagt, så blir jeg plutselig sliten igjen, drar hjem og slokner jammen meg 4 timer på sofan ; D
jeg veit ikke hva meninga med dette innlegget er engang, men jeg blir stadig sjokkert over mitt store behov for søvn.

Jeg er best på å sove og jeg er best på å se på paradise, bare for å si det å : )


Det var det innlegget, det ble ikke noe bedre for etter å ha sovet 12 timer det siste døgnet er jeg fortsatt for trøtt til å leke med ord ; D