piiip

Jeg har ikke mista stemmen sia 3. klasse, så denne fredagen følte nok kroppen min at det var på tide. Først var den veldig ustabil, men det stoppet ikke skravla mi, jeg syns nemlig det nesten var litt gøy å glede mennesker med det, en sikker vinner, Krista er morsom.

Det var mange mennesker ute den dagen, og vis ikke det var nok med å høre alle lydene de lagde spilte de jo musikk også. Det hadde regnet denne dagen og festen foregikk delvis ute så det var svært få som tok av seg jakken, jeg derimot var varm hele tiden, litt for varm.

Jeg har nok en tendens til å prate litt for mye, og selv om stemmen var litt vanglete skulle ikke det stoppe meg, men i dette tilfellet måtte jeg jo ikke snakke så mye som jeg måtte skrike. Ved et tidspunkt sa stemmen bare piiiip. Og jeg kjente det dunke i halsen, å dra ut denne dagen var et dumt valg av en nokså ung frøken.

Bare for å gjøre det klart tvingte jeg ikke ned noe alkohol ned den vanglete halsen, så hele kvelden var en observasjon, men jeg sørget da i alle fall for at jeg ikke gikk glipp av noe denne fredagskvelden. Resten av helgen derimot har jeg lagt meg under pleddet og snakket minst mulig. Til uka er det muntlig eksamen, og jeg smiler fint lite.

Ellers er jeg glad til tider : D