tirsdag 14. april 2009

18 !


Kan vel ikke finne på å fylle 18 uten å skrive et lite innlegg om det ?
Hvem venter vel ikke på denne dagen liksom?: )
Jeg har hvertfall venta i 17 år og 363 dager, og sikkert sliti meg gjennom et par skuddårsdager også.
Så nå er det jammen meg på tide at dagen nærmer seg.

Helt siden jeg var liten har jeg elska bursdag, flagg, ballonger og masse klemmer bare til meg,min dag ! Vis jeg ser bort i fra sånne som victoria beckham som har trøkt seg til å dele dagen med meg.
Den ene dagen i året folk ikke kan finne på å være frekk, men bare gir deg varme ord og en kake vis dom er ekstra snille.

18, vil vel si at man har blitt voksen, stand til å kjøre bil, komme inn på utesteder og kjøpe så mange øl man måtte ønske uten at vaktene er for redde at man skal være på fjortisfylla. Og det kan jeg tryggt si at jeg har vokst fra meg allerede, kan ikke huske sist jeg sovna på do eller børna meg på en burger. Det er kanskje denne dagen jeg trenger at skal komme for å få meg til å stå stabilt på beina i ny og ned.

Så var det detta førerkortet da, mulighet til å komme meg fra a til b uten å risikere å tryne på sykkel eller ta litt for skarpe svinger med scootern. Nei, den dagen jeg kan sette meg selvstendig bak rattet gleder jeg meg jammen fælt til: D

18! 18!18! jeg prøver å få det inn i hodet, men det virker så fjernt at jeg ikke har skjønt hva det går ut på ennå. Folk har sagt at det er oppskrytt, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal ha så store problemer med å skjønne det. Men skal prøve å innse det i tidet og nyte dagen. For nå har jammen minste frøken Bergersen plutselig blitt stor!

torsdag 9. april 2009

Folk

Jeg orker ikke mer av folk, ser dom storme inn og får aldri fred til litt ispising eller et minutt eller to med hodet nede i avisen. Dette er hva jobben min har gått ut på, sett folk komme å gå, veiledet dem gjennom menyen, trasket ut med maten mens den ennå er varm og jammen tatt å rydda opp etter dem har grafsa i seg maten også. Småbarnsmødre er jo spesielt glad i å slippe unna litt matlaging og drar med seg det lille kreket til meg, dom søler og driver, men moren tar alle utnyttelser av turen og bare går fra bordet full av klin, de er spesielt gøy å gå å rydde.

Takknemlighet, hvor ble den av ?
Med et påklistret smil og service for hver enkelt kunde hører jeg aldri noen som er svært takknemlige for jobben jeg gjør, "hent det", "det var da fryktelig få poteter" , "maten er ikke varm". Men det er da ikke jeg som har lagd maten, alikevel er det jeg som sitter igjen med sjefta, men dette skjer jo ikke sånn altfor ofte. De fleste er begeistra for maten " hils kokken og si at det var nydelig mat". Jeg er bare den lille slaven som får maten fra a til b, og nå må jeg jammen ta meg enda en tur for å skryte av smaken. Mitt smil og arbeidsinnsats får man svært sjelden noe igjen for.

Du sitter vel der og tenker, hvorfor klage? en servitør får da masser av tips. Det kan du tro om igjen, vi tar betalt før maten kommer frem, og ingen gir vel ekstra penger da de ikke vet hvordan maten smaker? Etter 2 år har jeg fått nok og har nå 2 små dager igjen, dette er morgensvakter og jeg smiler litt ekstra : )De fleste liker vel morgensvakter for at de får mest ut av dagen. Min store lidenskap er derimot å sove og man skulle tro jeg hadde likt kveldsvaktene best, så jeg kan ligge å late meg litt ekstra en lørdagsmorgen.

Grunnen til at jeg er en liten morgenfugl i helgen er derimot at det finns mange der ute som er like late som meg, liker å kose seg litt ekstra under dyna før dom drar seg bortover mot sverige. Det er minutter mellom hver gang jeg ser folk komme inn døren. Jeg kan til å med ta meg tid til å høre hvem sang de spiller på radioen uten at folk konstant skal drive å mase på meg.

Så jeg kommer vel til å få litt ekstra med fritid framover, så vis du har en helg å slå i hjel kontakt meg, men da bør du være takknemlig for mitt selskap ! : )