Krista liker felegutten

Jeg liker felegutten, og det gjør de fleste i Norge, for gutten vant jammen meg med 600 tusen i differanse mot nr 2. Tone. Som ja, de fleste jenter ikke har noe særlig sansen for, for at vi er så irritert på at alle gutter skal rose den falske jenta opp.

MGP har i grunn ikke vært min greie, men var jo litt stas å være med på vinger : ) Men det ble brått litt kjedeligere da jeg ikke fikk æren av å holde ballongen til Surfe Rosa alikevel, men dom fikk sitt straff da dom ikke gikk videre, selv om jeg hadde trua på sangen. Men ingen slår felegutten <3

Men nå har jeg babla lenge og skal gi meg før folk ser på meg som en skikkelig mgp nerd så skal jeg sette fokusen over på meg selv i stedet.

I morgen skal jeg presentere navnet mitt, det kunne ikke være sååå vanskelig innbilte jeg meg, men det finnes jammen ikke mye stoff om navnet Krista. Det kan nok være for at det kun er 34 andre her i Norge som deler interessen for akkurat dette navnet. Det betyr kristen og det er jeg vel sånn halveis. I Tyskland er det jo et vanlig navn, og det er jo derfra jeg har fått det. Søskenbarnet til min mor hadde en tysk kjæreste som het det for mange år siden, og hun har likt det helt siden den gang. Jeg har jo to eldre søstre, men de valgte å spare dette spesielle navnet til en som meg.

Folk har kalt meg de rareste ting opp gjennom årene som " kristki", "kirsti", "kørsta", og alt for mange ganger Kristian.. en ting er jo når de leser feil, men da de taster inn Kristian etter at jeg selv har gått bort for å fortelle navnet mitt veit jeg ikke åssen jeg skal tolke det lenger.
Så for å slippe noen flere missfortåelse valgte de å gi meg et mellomnavn også, Andrea, som jeg nå har funnet ut at betyr mandig.

Så kom vi til slektsnavnet da, Bergersen, som kommer av at en eller annen tippolderfar av meg het Berger som fikk en sønn så det ble bergersønn som igjen har gått fra sønn til sen for å gjøre det litt mer allminnelig for begge kjønn.

Ikke vet jeg om mine foreldre hadde undersøkt hva mitt navn betyr, de hadde jo allerede to Bergers sønner. Jeg trur jeg var deres siste håp, min far har nok alltid hatt lyst på en liten fotball pjokk og som liten var jeg jammen med på kirkeskole eller noe sånt: ) Det var nok ikke tilfeldig at jeg skulle vokse opp å bli en spesiel kristen mann. Og jeg liker i grunn å tenke på meg selv som litt barsk, men i motsetning til alle andre gutter er jeg fortsatt ingen stor fan av Tone Damli Aaberget. Og menger meg med chicksa og sier; felegutten er til å spises opp< 3

Klag

Det er kaldt ute i disse dager, sola skinner, snøen er hvit og vi Nordmenn kan endelig gjøre det vi er født til å gjøre, snøre sekken og ta oss en skitur i skog og mark. Men det er det vel for kaldt til? Tallet gradestokken viser veier i allefall opp for alt det andre vakre vi ser rundt oss. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg måtte gå omveier i fare for at jeg får snø opp i støvlene. Ordet folk flest alikevel bemerker seg i den forrige setningen er omvei, det høres jammen slitsomt ut.

Vi mennesker finner alltid noe å klage og media bruker dette på så å si alle saker, rett og slett for at det er mer å snakke om enn alt det positive. Valser man inn i klasserommet en mandag morgen og man finner bare ho jenta man egentlig ikke vet noe mer om enn alle andre i klassen begynner man gjerne samtalen med " fy å kaldt", eller " fy å trøtt", "mandag , æsj!". Dette er ting det er mye lettere å starte en samtale om og får kan vente en respons som " ja fy,fryser beina av meg, var 20- hos meg, kaldt hos deg å?" . Tenk deg samme situasjon og man begynner dagen med å si " for en sol det er i dag ", da svarer vedkommende gjerne noe som " ja, fin den ". Vi mennesker snakker stort sett bare om ting vi anser som negative.

Det er sjeldent jeg komplimenterer vennine mine ved å si "du er så snill"," jeg er så gla for at vi er venner ". Hender jeg sier " fin genser", men det er da svært sjeldent det er dem som har sydd den. De er der som en selvfølge og man får gjerne bare trøkt sine følelser tur seg når man har tatt en dram for mye eller etter en alvorlig krangel hvor man oppdager at man ikke vet hva man har før det er borte.

Kjærester derimot, er svært gla i å komplementere hverandre og avslutter gjerne dagen med å sende en litt småklissete melding om hvor søt og utrolig glad man er for at de har funnet hverandre. "Skal drømme om deg i natt ". Smilet er jammen ikke langt unna når man får høre sånne ting: )

Som singel nevner man at man savner nærkontakt, kribling i magen, blikk og det å ha noen der. Men er det noe jeg virkelig savner er de varme ordene jeg hører så alt for lite av i hverdagen.

Stress

Jeg stresser med alt for jeg er lat.
Uansett hvor god tid jeg får til å gjøre ting klarer jeg ikke å somle meg til å gjøre det før siste liten, og med et så fullpakket liv som mitt er ikke dette rart. Finner alltid grunner til å ikke gjøre noe, og de få gangene jeg faktisk er litt pliktoppfyllende skryter jeg om det lenge etterpå.
Trene for eksempel, en ting jeg utsetter støtt og stadig, og de gangene jeg faktisk er i fysisk aktivitet må jeg si det til alle jeg kjenner, vil jo gjerne framstå som litt sporty. Det høres bra ut det " var på spinning i går", men etterhvert som tiden flyr blir det " her en dag" og vis jeg da får spørsmål om når og tenker meg tilbake er det gjerne " nei, det blir vel en uke eller tre sia nå..."
En annen ting er jo prøver, finner ikke tia til å lese litt før dagen før.


Så hva gjør en sånn som meg travel ?
Jo, mandager må jeg henge på vinger til halv 6 før jeg faktisk danser en time, etter det er det buss hjem og rekker hjem til hotel cæsar, så må jeg hoppe i dusjen og før jeg vet ordet av det er det top model : D og etter det er klokken tross alt halv 10, og hvem orker å begynne å gjøre noe da?

Tirsdager er det Desperate date, hallo ?

Ondsag er det dansingen igjen, plutselig er det hotel cæsar og så en time med gossip girl

Torsdager er jeg så trøtt at en eftaslur er en del av dagsplanen; D

så kommer fredagen , og den er vel hellig? hvertfall for sånne som meg, bare kos, kos, kos: D

lørdag og søndager finner du meg som regel på jobb eller i senga.

og jeg får på en eller annen mystisk måte klart å presse inn litt msn tid så å si hver dag.

Sånn ser dessverre mesteparten av mine uker ut, spenstig , spenstig.
Hender jeg freaker ut med en fest eller annen kvalitetstid med mine venner; D

Men jeg prøver alikevel å konkludere med at det er ikke det at jeg er lat, men har så mange viktige prioriteringer og prinsipper at jeg rett og slett ikke makter å få tid til alt.